Christopher Thorjussen
Blogging fra mine reiserEn rolig dag i Liverpool sentrum
Torsdag tok jeg igjen litt tapt søvn etter at jeg bare fikk fire timers søvn før avreise. Kom meg ned til Liverpool sentrum rundt klokken 12 og benyttet et par timer til å gå rundt og se meg omkring. Mye som har forandret seg her siden jeg var her for omtrent 10 år siden. Den aller største forandringen er Liverpool ONE, et gedigend handelsområde i sentrum med bokstavlig talt hundrevis av butikker.
Begredelig Champions League sesong
Så endte også siste kamp, min første live, i årets Champions League med tap. Dette er tredje gangen vi slipper inn mål på overtid i årets CL sesong. Dermed bærer det inn i Europa League uten å være seedet engang (uavgjort hadde holdt til seeding).
CL-tap på hjemmebane
Det var ikke slik jeg hadde håpt å innlede mine tre hjemmekamper her i Liverpool. Men men. Det var en ubetydelig kamp, hvor vi ikke kunne endre på noe som helst. Europa League plassen (3. plass i gruppa) var allerede sikret, og selv med seier og eventuelt like mange poeng som Lyon så ville Lyon gå videre med bedre innbyrdes oppgjør. Kampreferat.
Men det nytter ikke sippe. Vi var bare ikke bedre i år. Sånn er det. Men det positive med kampen var at Torres fikk 20 minutter og Aquilani fikk sin første kamp fra start og verdifull kamptrening. Pacheco sitt innhopp var også positivt. Og Dossena viste også positive takter, ihvertfall i andre omgang. At unggutten (som debuterte sammen med Aquilani fra start) gjør en generaltabbe helt på tampen (overtid) av kampen får vi heller se bort fra.
Meg + mobil + reise = uvenner
Joda, det skulle ikke gå mer enn 6 timer fra avreise til jeg og mobilen var separert. Heldigvis var den ikke borte denne gangen, men likeså, uten riktig PIN-kode kommer jeg jo som kjent ingen vei. På mandag når jeg kom hjem fikk jeg nytt SIM etter at mobilen som kjent forsvant i Manila. Og “desperat” etter å komme på nett igjen glemte jeg å endre PIN-koden, så når jeg landa på Standsted og skulle slå på mobilen etter flyturen var jeg doomed.
Heldigvis hadde jeg skrevet ut noen viktige telefonnummer til der jeg skulle bo (privat) osv slik at jeg fikk et sted å sove, samt billett til Fiorentina-kampen utpå kvelden. Oppnådde etterhvert også kontakt med en av leieboerne mine hjemme i Oslo som fant PIN og PUK kodene mine. Enda på visa var at jeg endelig er tilbake på nett nok en gang. Denne gangen var jeg “bare” 24 timer uten mobil.
You’ll Never Walk Alone
Liverpool FC
Etter bare to dager hjemme i Oslo etter Oceania og Asia turen min bærer det videre til Liverpool i åtte dager, inkludert en liten svipptur ned til London på fredag for å besøke en god kamerat. I Liverpool skal jeg se tre hjemmekamper med Liverpool FC, nærmere bestemt den nå litt betydningsløse Champions League kampen mot Fiorentina, samt storkampen mot Arsenal i Premier League og kampen mot Wigan.
Kommer nok til å blogge litt kort fra denne turen også, selv om denne turen nok er litt mindre spennende enn alle de ukjente stedene jeg var innom i Oceania og Asia. Jeg gjør som sist og lager en oversiktsside hvor jeg linker inn postene etterhvert som jeg lager dem.
Måtte Liverpool spille tre gode kamper og vinne alle. You’ll Never Walk Alone!
PS! Når jeg kommer hjem vil jeg også få postet litt om dagene i Thailand med litt bilder.
Phnom Penh
Tidlig tirsdag etter ankom vi Phnom Penh med båten. Og på kaia står kameraten til Joel med lapp: “Mr Bjorn & Mr Chris”. Genialt. Etter litt kaos med å få bagasjen opp fra båten, mye p.g.a. at med en gang båten la til så ble den “oversvømt” med tuk-tuk-sjåfører som ville selge tuk-tuk turer, fikk vi endelig satt oss inn i tuk-tuken “vår” og kjørte mot Nordic House.
Nordic House, Phnom Penh
Her hadde vi flaks og fikk hvert vårt rom til US$15 per natt. Vi traff etterhvert også eieren selv, Arild, som jobber tre månder hjemme i Norge og så har han fri tre månder og reiser til Phnom Penh og hotellet sitt. Høres ut som en grei måte å forberede seg til pensjonisttilværelsen. Arild deler villig ut tips og informasjon om byen. Hyggelig fyr og et sted jeg kan anbefale å bo om dere skal være i Phnom Penh en gang.
Byen på stylter og skogen i sjøen
Mandag morgen og ny tur. Denne gangen hadde vi utsatt avreise til kl 11 så vi skulle få sove ut litt. Det er travle dager som dere sikkert skjønner. Denne dagen var det byen på stylter og skogen i vannet som var målet. Som dere kanskje skjønner av overskriften, så var det bare et stykke vi kunne kjøre i bil. Deretter var det over i båt for å komme fram til målet.
Byen på stylter står for det meste i sjøen og ganske høyt over vannet også, slik at det skal overleve høyvann og regnsesongen. Etter å ha vært i “land” og tittet litt rundt, besøkt den lokale skolen og templet, var det videre til skogen i sjøen.
Byen på stylter
Fra skolen i byen på stylter
Byen på stylter har selvfølgelig tempel og religiøse bygninger som enhver annen by her i Asia
Siem Reap & Angkor Wat
Lørdag fløy vi videre til Kambodsja og Siem Reap. Det viste seg at det var billigere og raskere enn å fly til Phnom Penh som var den opprinnelige planen. Vi _skulle_ uansett til Siem Reap i løpet av besøket i Kambodsja så hvilken by vi tar først var jo egentlig ett fett.
Molly Malones Irish Pub & Guest house
Etter noen runder med øl på Molly Malones bør man kanskje flytte seg til det ene hjørnet på bardisken?
Eget hjørne på bardisken
Vi ankom Siem Reap utpå ettermiddagen og brukte resten av dagen til å kikke litt rundt i byen. Vi hadde som vanlig innlosjert oss sentralt i byen, denne gang i enden av den såkalte ‘Pub street’. Her fant vi den eneste irske puben i byen som også var et guesthouse. Fra flyplassen ble vi prøvd praiet av diverse ‘taxifolk’ men vi går som oftest for de offisielle taxiene. Og Lonely Planet gir oss et anslag av hva turen bør koste. Flere som har prøvd seg med høy pris, men det biter ikke på disse to karene på…
Pub Street en tidlig morgen
Goodbye Vietnam!
Tenkte jeg skulle legge ut litt flere bilder fra Vietnam mens jeg først er i gang. Dette blir fort en rask random pick, men bedre enn ingenting 
Og med det sier jeg takk til Vietnam. Neste post(er) blir om Kambodsja og Thailand. Bare få dager igjen av ferien nå 
Goodbye Saigon, hello Hanoi
Torsdag morgen. 06:30. Ingen bønn. Opp og rekke taxi til flyplassen og flyet til Hanoi.
Når vi lander i Hanoi, hovedstaden i Vietnam med ca 4 millioner innbyggere, starter den gjentakende raske lesingen i Lonely Planet etter et sted å bo. Skulle tro vi hadde det klart innen vi landet i det minste, men det har blitt en slags gjentakende greie det, å finne bosted når vi står og venter på bagasjen.
St. Joseph Cathedral, Hanoi
Backpackers Hostel logo
Denne gangen fant vi et hostel som i følge ‘LP ‘ var bra og populært, og det lå også i sentrum, nær St. Joseph Cathedral, så det skulle være lett å finne også. Hanoi Backpackers Hostel het det. Veldig greie ‘bunk beds’ med eget skap og lås for å låse inn baggasje og verdisaker.
Innkvartert på hostelet var det tid for den “vanlige” ‘city walk’en til Lonely Planet. Men før det satte vi oss opp på hostelets ‘Snake Village Feast – Eat Your Heart Out’, og det var ment bokstavlig talt, men mer om det om litt.
Det var flere taktikker for å få oss utlendinger til å handle. Under ser dere en fra de lokale gateselgerne som solgte frukt og grønt. Etter dette “angrepet” var det bare å ta opp armene for å slippe unna. Litt vanskelig å sette noe på skuldrene da 
Hanoi-Christopher
Travel Hanoi-gate, som overalt egentlig
Et ikke uvanlig syn i Vietnam
Eller på mc.. dette var ikke det "verste" eksemplet vi så...
Salg av falske penger brukt til offergave
City Walk’en var mye mer behagelig enn i Saigon. I Hanoi rakk vi over “hele” byen på ca tre timer og fikk med oss flere serverdigheter, katedralen som nevnt tidligere og en matbit, alt dette før vi skulle på ‘Snake Village Feast’. Mer slanger altså.
Goooood morning Vietnam!
Mandag formiddag landet vi i Ho Chi Minh City, eller Saigon som byen er mest kjent som blant de fleste. Bare byen i seg selv har nesten tre ganger så mange innbyggere som hele Norge og det sier sitt om størrelsen. Det skulle vise seg at vi faktisk måtte bruke nesten to dager på å fullføre Lonely Planet sin “City Walk”. hadde vært morsomt å visst hvor mange skritt vi gikk disse to dagene for det var ikke få. Rundt hele byen trasket vi, men fikk tatt mange bilder og sett mye, bl.a. mange forskjellige markeder, Museum of Ho Chi Minh City, War Remnants Museum, Reunification Palace, Notre Dame Cathedral, Jade Emperor Pagoda. Etter å ha prøvd å finne et par av de anbefalte restaurantene i Lonely Planet ga vi opp og siktet oss inn mot den høyeste bygningen vi kunne finne – Sheraton. Der fant vi en rooftop restaurant – Level 23. Dette viste seg å være en av de bedre restaurantene i byen og det vistes på regningen – over 6 millioner, heldigvis ikke i norske kroner, men dog. Så var det den luksusen vi av og til må få unne oss etter å ha bodde billig (men bra) på mesteparten av turen.
Utenfor Museum of Ho Chi Minh City
Bjarne, en kollega, anslo at fem år fram i tid ville det bli helt kaos med biler istedet for MC/scootere. Slik jeg opplevde det er det “bare” MC/scootere som gjelder fortsatt. Virker som at scooterne var like hellige som kuene er i India. her kjørte de på kryss og tvers, på fortau og mot rødt lys, tvers igjennom kryssgående trafikk.. You name it. Skal prøve å få lagt opp en video av det senere.
Scooter/MC-galskap
Utsikt fra Level 23..
Utsikt fra restaurant 'Level 23'
