Cayman Islands – vår vei inn til Cuba

Det var ikke vår opprinnelige plan å besøke The Cayman Islands, mer spesifikt Grand Cayman, men etter mye søking viste det seg at Grand Cayman var korteste og enkleste vei til Cuba. Et alternativ var bl.a. Panama City, men de som kjenner kartet over Mellom-Amerika vet at det er en laaaang omvei… Nå skulle ikke turen fra Jamaica til Grand Cayman bli så kort som vi hadde håpt. Direkteflyet vi hadde tenkt å ta var plutselig fullbooket, så vi måtte da fly via Miami. Med det ukristelige avgangstidspunktet 07:00, samt hele opplegget til onkel Sam, med henting av bagasje i Miami, nye sikkerhetssjekker, nytt imigrasjonskort å fylle ut og nye spørsmål hvorfor ditt og hvorfor datt, var det en småtrøtt og lettere irritert gjeng som satt seg på flyet. Det er bare trist at vi må igjennom hele sikkerhetsløpet til onkel SAM når vi bare er i transit og skal rett videre. I tillegg fikk Bjørn “SSSS” trykket på sin billett, så da bar det rett til “Special Security Screening” med ham mens jeg og Lars kruset videre.

No problems in Jamaica man!

Yah Man!

Vi har brukt “den store kloke boken” for Jamaica (Lonely Planet) og den sier at det er i nord eller vest ‘det skjer ting’. Lest mellom linjene vil det si at det er der turistene er og turisttingene skjer. Det prøver vi å unngå når det er mulig. Her skal Jamaica oppleves på mest autentisk måte, så vi har pekt ut nord-øst og Port Antonio som destinasjon. Området er fortsatt ganske uberørt av “masseturismen” og du finner ingen store resorts her slik man gjør i bl.a. Negril i vest og Montego Bay i nord(-vest).

Over Blue Mountains mot Port Antonio

Mens vi tar ut penger i minibanken og ser etter taxi på flyplassen i Kingston finner vi Mike (eller han finner oss er nok mer riktig å si), som etter litt forhandlinger kan kjøre oss de 10-12 milene fra Kingston til Port Antonio over Blue Montains.

Antigua

2. januar forlot vi (jeg, Bjørn og Lars) “sydenlivet” og Amatura Borealis i Barbados og satt oss på flyet til Antigua. Her tilbringer vi fire dager før vi flyr til Jamaica.

Etter litt om og men finner vi oss et forholdsvis billig hotel i sentrum av St. Johns. St. Johns er en av mange havner i Karibien hvor Cruiseskip ankrer opp og turisme er en av hovedinntektene. Det merker vi daglig når horder av mennesker slippes i land fra nye skip som har fortøyd.

Kan ikke klage på stranda

Nyttårsfeiring på Barbados

Nå har jeg tenkt å jukse litt, for å spare tid og komme meg raskere inn i det nye året 2012 på bloggen. Gutta på Armatura Borealis har laget et langt innlegg på hjemmesiden deres, Blue Water Sailing fra Bequia og Barbados, så jeg linker heller til det innlegget uten å gjenfortelle alt her:

BlueWaterSailing - Storinnrykk jul og nyttår 2011/12

Da kan jeg heller legge ut noen flere bilder fra Barbados

Armatura Borealis på 52 fot blir liten ved 70Mill+ Yachts

Når det er helligdag og ingen vaskeritjenester tilgjengelig må en trå til for hånd.

Kartsen disker opp Spicy Tomato Soup with Eggs. Meget godt, litt i sterkeste for enkelte (skal ikke nevne navnet ditt Stefan)

En uke etter kråkefoten på St. Vincent måtte jeg kaste inn håndklet og oppsøke lege. Ble to vonde sprøyter med bedøving og så store kutt for å få ut lange kråkebollepigger, noen lengre enn 5mm. Leget seg heldigvis raskt.

Sugar Cane Club Hotel and Spa – hvor 10 av oss bodde fra 29.des til vi enten forlot Barbados eller seilte videre med AB

Sugar Cane Club Hotel and Spa – hvor 10 av oss bodde fra 29.des til vi enten forlot Barbados eller seilte videre med AB

Forsøk på å samle gjengen til et gruppebilde før avreise nyttårsfeiring

Jul i Bequia

Våt og full av sand

Mens ferja legger til kai i Bequia får jeg såvidt kontakt med Magnus (kamerat og en av kapteinene på seilbåten) på mobil. Dårlig linje og dårlig forklaring gjør at vi går litt på måfå bortover “mot høyre” som beskjeden lød. Et par oppringinger og beskjeder senere har vi gått så langt veien tar oss ved kaiområdet, deretter ned på utsiden av en restaurant på en smal “fortauskant” med vann som nærmeste nabo og dertil sjøsprut. For meg og Kjell var det helt greit, vi reiser med ryggsekk, mens Ella insisterer på å klare seg selv, istedet for å la oss bære baggene hennes (en med rullehjul). Resultatet er at hun drar rullebaggen bortover kanten og får den full av sand og litt våt blir den også.

Vi er nå endelig kommer fram til Fringpongi-baren hvor mannskapet sitter og sipper på sin, la oss si andre :-p, Piña Colada.

Velkomstgjengen og gjestene. Fra venstre: Bjørn Anders, Maja, Magnus, Christopher, Kjell, Ella og Karsten. Martin og Viviann mangler.

Gleden og klemmene blir store når vi tre, Ella, Kjell og meg, “plutselig” dukker opp langs vannkanten. Ny runde med Piña Colada blir bestillt og det ble ikke den siste…. Ella drar fram en Freia Firekløver og Freia Melkesjokolade og smilene blir større. Nå er vi klare for å feire jul! 25-30 grader på land og nesten like varmt krystallklart vann – dette blir en annerledes jul.

Maja og "Bob Christopher"

Jeg hilser også på Maja for første gang, hun ble med som femte og siste mannskap når de la ut fra Gran Canaria. For Ella blir det nye bekjentskap med samtlige, unntatt Bjørn Anders, som hun har kjent i over 14 år år.

Kråkefot fra St. Vincent

På St. Vincent har vi funnet oss et greit hotell ved stranden i Indian Bay & Villa som heter Beachcombers Hotel. Dette er litt øst for hovedstaden Kingstown og flyplassen men Kingstown og andre steder er greit tilgjengelig med lokale taxi-minibusser.

Jeg har avtalt å møte Kjell-Erik ved hotellet. Kjell-Erik bor og studerer i Canada for tiden og har flydd til St. Vincent, via Barbados hvor han har vært et par dager, før han møter oss. Kjell var med på Armatura Borealis når de la ut fra Sørlandet i sommer og kjenner begge kapteinene, noen av mannskapet og flere av oss som flyr ned for å feire jul og nyttår i Karibien.

Når vi kommer ut av taxien ved hotellet kommer Kjell-Erik tuslende ut fra bar/restaurant akkurat passe rolig i god karibisk stil. No worries liksom
Vi fikser det til slik at vi får en ekstra seng på rommet og deler rommet vi har bestill på alle tre. Billig og greit.

God Jul!

Vi bruker litt tid på å “installere” oss på hotellet og etter tips Kjell fikk i i løpet av dagen ved restaurantbaren tusler vi langs stranden mot en bedre restaurant. Der spiser vi en bedre middag med god drikke og litt dessert før vi går tilbake til hotellet.
Når vi kommer fram bestemmer vi oss for at det er på tide med et nattbad, og før noen får svart på om de er blyge eller ei er vi gutta på vei ut i vannet splitter nakne mens Ella kommer etter etter hvert i trusa. Et forfriskende bad før vi tar kvelden. Planen i morgen er å gå opp til toppen av den aktive vulkanen nord på øya, La Soufriere (1233moh).

Morgenen starter med morgenbad og der får vi det for oss at vi skal svømme ut til noen klipper et lite stykke ute i havet. Som sagt så gjort. Dårlig ide kan en si i etterkant. Mens jeg prøver å klatre opp på disse klippene klarer jeg selvfølgelig å tråkke på en stor kråkebolle jeg ikke ser, med det resultat at jeg har 8-10 eller flere kråkebollepigger i storetåa og i foten. Absolutt ikke godt. Svømmeturen tilbake går tålig greit, jeg tråkker jo ikke på foten. Fra respesjonen får jeg råd om å putte foten i eddik så vil giften nøytraliseres og piggene vil komme ut av seg selv etter hvert. Og jeg som hadde planlagt å gå opp til vulkanen. Men etter en time i eddik, et par forsøk på å plukke ut piggene klarer jeg å gå sånn nogenlunde på foten når jeg har på meg sko, og bestemmer meg for å bli med på turen, to timer etter hendelsen. Sansynligvis ikke det lureste en kunne gjøre, men ville jo ikke gå glipp av det. Så da legger vi ut på tur, jeg med kråkebollepigger i foten, Kjell-Erik med “gymsokker” av noen surfesko og en forkjølet Ella. Vi tar lokaltaxi til Georgetown hvor vi haiker videre til nordsiden av Georgetown hvor vi tar fatt på turen.

Kråkefot? 8-15 kråkebollepigger i foten...

Fort Lauderdale og touchdown Puerto Rico

Flighten til San Juan var først kl 21:30 så vi hadde nesten en hel dag tilgjengelig som vi tok i Fort Lauderdale, siden vi skulle reise derfra. Nå var det riktig nok søndag, men det lille vi opplevde av byen ved å kjøre rundt og gå i handlegata var ikke mye å skrive hjem om. Det er sikkert museum og andre aktiviteter å utforske her, men vi holdt oss mest i handlegata etter hvert. Der var det også The Cheesecake Factory, og siden vi hadde gått forbi et par i Miami fant vi ut at vi skulle unne oss litt kake. Jeg bestilte en Carrot Cheese cake, mens Ella gikk all inn på et sjokoladekakestykke, tre etasjer høyt. Denne kaken ble _nesten_ spist opp, men det var fortsatt litt igjen etter hennes tredje forsøk på å spise den opp.

Carrot Cheese Cake @ The Cheesecake Factory

Touchdown Puerto Rico! Vi landet i San Juan rett over midnatt, så det bar rett på hotellet. Etter frokost diskuterte litt med resepsjonistdama rundt hva vi kunne gjøre i San Juan. Mens vi veide alternativene dukket det opp en lokal guide som skulle hente to jenter på vår alder. Resepsjonisten anbefalte oss på det sterkeste å hive oss med på turen ut i regnskogen, El Yunque National Rainforest. Som sagt så gjort. Skal vise seg at spontanavgjørelsen var både riktig og moro, riktig fordi det neste dag skulle regne masse og det var også en bra tur i El Yunque.

Kan jeg bade?

Miami Beach – on my way to the Carribean

15 desember! Ventetiden er over. Karibien, I’m on my way; Men først var det en tur til Miami Beach. Flyruta gikk til Fort Lauderdale via Munchen og Charlott (USA) og jeg landet ca 20:30 lokal tid. Kort tid senere hentet jeg ut leiebilen, en Ford Mustang Cab, jeg hadde bestilt på forhånd. Jeg cruset få minutter senere nedover I-95 mot Miami Beach og hotellet på Ocean Drive, rett ved stranda. Der ventet Ella på meg, mitt nye reisefølge, på veien til Bequia og jul på seilbåten. Ella ble med på turen i siste lita, og er en venninne av Bjørn Anders og Lars. Hele greia begynte faktisk med en mobilsvar: “Hei jeg heter Ella å skal være med deg på tur til Karibien”…

Reiseruta er klar

Da er endelig hele resieruta klar. Alle flybilletter er bestilt og lommeboka er blitt endel slankere. Hele 11 flyreiser blir det fra jeg forlater Fort Lauderdale til jeg er tilbake ca 5 uker senere.

Siden sist har det blitt klart at en tredje kamerat, Lars, dukker opp og blir med på rundtur. Så først reiser jeg (foreløpig) alene (1-4) mellom Fort Lauderdale og Bequia, før jeg treffer seilegutta. Lars og Bjørn inkludert flere andre kjentfolk dukker opp på Barbados, og når nyttårsfeiringen har forlatt kroppen en gang utpå 2. nyttårsdag flyr når Bjørn, Lars og meg selv vider (5-12).

Turen er hovedsaklig lagt opp med to hele dager på hvert sted og så har vi reisedager imellom. Vi har innvilget oss en ekstra dag på Cuba på bekostning av en dag på Cayman Island. Ellers så vet jeg ikke helt når vi seiler fra Bequia (4) til Barbados, så nøyaktig antall dager på Bequia, under seiling og på Barbados vet jeg ikke.

Reiseruta er klar

Reiseruta blir som følger:

1. Fort Lauderdale / Miami
2. San Juan / Puerto Rico
3. St. Vincent & Grenadinene
4. Bequia

Pirate of the Caribbean?

Karibia, Karibien, Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene. Kjært barn mange navn. Uansett, Karibien, here I come!

Bytter ut vinter og kulde med sommerv’r og varmt i vannet og setter kursen mot Karibien for nye eventyr, jul- og nyttårsfeiring. Det har seg slik at flere kamerater la ut på verdensomseiling 1.august i år, og etter å ha seilt ned kysten av Europa setter de straks kursen over Atlanterhavet mot Karibien. Det ble avklart lang tid i forveien at de skal feire jul og nyttår der. Flere familiemedlemmer og venner av gutta  setter derfor kursen mot Karibien for å besøke dem/feire jul&nyttår. Inkludert meg.

Har fortsatt litt ferie til gode samt avspassering, så fant ut at jeg like gjerne gjør et lite eventyr ut av det og reiser fra alt julestyret her hjemme. Fly fra Europa direkte til Karibien var dyre greier, så jeg reiser via USA, og siden jeg har vært i New York før, så tar jeg et par dager i Fort Lauderdale, Florida. Derfra er det også billige billetter til flere Karibiske øyer  Billetter for halve reisen er altså bestilt, ESTA er fylt ut (elektronisk søking for innreise i USA) og jeg begynner virkelig å glede meg til tur.

Foreløpig reiserute

Først går turen til Fort Lauderdale (1), Florida, via Munchen og Charlotte, NC. Skulle vise seg å ikke være så lett å finne direkte eller kun en mellomlanding til Florida for en grei penge. Etter et par dager i Florida er det videre til Puerto Rico (2) og gode tre dager dager, før jeg får to overnattinger på St. Vincent og Grenadinene (3). Derfra er planen å ta båt over til Bequia (4), den største øya i Grenadinene. Her møter jeg (forhåpentligvis) gutta boys og feirer jul her. Deretter setter alle kurs mot Barbados (5) og nyttårsfeiring.