No problems in Jamaica man!

Yah Man!

Vi har brukt “den store kloke boken” for Jamaica (Lonely Planet) og den sier at det er i nord eller vest ‘det skjer ting’. Lest mellom linjene vil det si at det er der turistene er og turisttingene skjer. Det prøver vi å unngå når det er mulig. Her skal Jamaica oppleves på mest autentisk måte, så vi har pekt ut nord-øst og Port Antonio som destinasjon. Området er fortsatt ganske uberørt av “masseturismen” og du finner ingen store resorts her slik man gjør i bl.a. Negril i vest og Montego Bay i nord(-vest).

Over Blue Mountains mot Port Antonio

Mens vi tar ut penger i minibanken og ser etter taxi på flyplassen i Kingston finner vi Mike (eller han finner oss er nok mer riktig å si), som etter litt forhandlinger kan kjøre oss de 10-12 milene fra Kingston til Port Antonio over Blue Montains. Med guide-modusen slått på, forteller han gladelig om alt mulig vi ser i Kingston og langs veien, og det tar ikke mange minuttene før han stopper og sjekker opp en jente i veikanten med klar beskjed til undertegnede om å ringe henne for en date…

Det vi trodde skulle bli en rask tur ut av Kingston viser seg å bli en times tid med “turist-guiding”, finne billigst mulig bensin, samt hente kona og de tre ungene (!). Kan jo være greit å ha litt selskap på hjemveien; selv om det bare er 10-12 mil så tar det nestem tre timer på veier som kanskje aldri har sett vedlikehold før.. Flere nær-døden opplevelser senere ankommer vi Port Antonio uten et sted å bo. Vi bruker den store kloke og drar med oss sjåføren med familie inn i det ukjente, videre mot øst, mens vi prøver å finne et sted å bo. Til slutt ender vi opp med et hostel av det veldig enkle slaget, uten at det bryr meg og bjørn så mye. Lars er litt skeptisk, men det ordner seg når han får enerom mens jeg og Bjørn deler et rom.

Winnifred Beach

Vi starter den første fulle dagen på Jamaica med et morgenbad. Viser seg at vi har sjekket inn på et hostel ikke langt fra Winniefred Beach, en av veldig få strender som enda ikke er solgt til internasjonale resorts og hotellkejder.

Vi har også blitt kjent med en lokal fyr, Lennox. Han er en skikkelig go-to-guy, kanskje litt vel ivrig etter å være vår hjelpende hånd, men vi ser ham titt og ofte, og får tips og råd. Som han sier, “No worries Man. No Problem Man”.

- When are we there?
- Soon man, Yah Man!

I denne delen av Jamaica er alle bi treffer vennlige og vi møter jamaicas versjon av high five nesten over alt, dvs “bokse” knyttenevene mot hverandre og “welcome to Jamaica Man”, “No worries!”, “Yah Man”.

Blue Lagoon

Det viser seg også at vi har innlosjert oss ikke langt unna ‘Blue Lagoon’, lokasjon i filmen med samme navnm og gjennombruddsfilmen til Brooke Shields, samt villaen hvor delere av filmen Coctail med Tom Cruise ble spilt inn. På kartet i “store kloke” har vi også lokalisert Monkey Island (tenk dataspill), så da måtte jo denne øyen også besøkes. Desverre var det ingen aper her, så vi tok saken i egne hender:

Endelig en ape på Monkey Island

Vi fikk også i stand en snorkletur ved Monkey Island. Utgangspunktet for turen til Monkey Island var båt fra Blue Lagoon, så når vi var tilbake var det bading i den blå lagune. Det som er litt spesielt med Blue Lagoon, som er 55m på det dypeste, er at det er utløp av ferskvann på ca 40 meters dyp. Blandingen av saltvann og ferskvann gjør at man får et lite “lag” kaldere vann øverst før det blir varmt og deilig lengre ned.

Fornøyd med bading i Blue Lagoon

All aktiviteten gjør oss sultne så vi nærmest haiker noen minutter østover med en lokaltaxi til et område som heter Boston Bay. Boston er kjent for sin gode ‘jerk’. Jerk er ganske enkelt kjøtt, som oftest svin og kylling, marinert i en egen sterk ‘jerk-saus’ og det blir så grillet på store grillerm gjerne av det enkle slaget. Som tilbehør serveres gjerne søtpotet og noe de kaller Festival, en slags brød-pinne. Og det smakte utmerket, og med en lokal øl, Red Stripe, kunne vi ikke hatt det bedre.

Her klargjøres en porsjon jerk pork, hentet på grillen i bakgrunnen

Etter endt måltid var ikke jeg og B klare for å gi oss helt, mens Lars viste tegnt til å snart være klar for bingen, godt utslitt etter dagens strabaser. Vi forlater derfor Lars frivillig på hostellet og får haik med en lokal fyr og dama hans. Viser seg at bilen har store problemer med girkassa så det blir en tur i rykk og napp. Når fyren spør om det er greit for oss at han røyker svarer vi høffelig ja, men vi angret etter noen minutter når vi kjente hva slags røyk han har fyrt opp… Uten bilbelter og med hjertet i halsen flere ganger var det to herrer som ikke var så høye i hatten da vi “slapp ut” i Port Antonio.

Port Antonio var ingen turistifisert by og etter at vi trasket rundt litt og fant en lokal bar var det to glade gutter som fant ut at noen lokale fyrer spilte en veldig lokal jamaica variant av texas hold’em i et hjørne. Mulighet for å vinne et par slanter var vel tilstedet? Men etter et par timer måtte vi innse at vi var for dårlig i “jamaica texas” og var blitt loppet for en norsk hundrelapp eller to. Ikke den helt store krisen med andre ord og en moro opplevelse.

Prøver å lære meg "Jamaica Texas Hold'em"

Taxituren hjem var av den motsatt opplevelsen, fyren kjørte pent og rolig uten å ta noen farlige sjanser. Vi var raske med å spørre om han ville kjøre oss til Kingston neste dag og dette er jo Jamaica, så “No Problem Man”. Det skulle bli en behaglig tur til Kingston for enkelte, mens B sloss mot kraftig bilsyke hele veien, og måtte til slutt gi tapt kort tid før Kingston. I veikanten fant han “den stor telefonen” ved et tre og fikk avlevert en lengre “samtale”. VM i klein var konklusjonen.

Siste dag på Jamaica ble bl.a. benyttet til å besøke Bob Marleys gamle hjem, som er omgjort til museum. Her får vi en guidet tur og innblikk i hans korte men innholdsrike liv. Bob døde som kjent av kreft i 1981, bare 36 år, men selv på den korte tiden har han blitt et ikon for Jamaica og er deres store “sønn”.

Statue av Bob Marley på utsiden av huset hans i Kingston

Jamaica seiler opp sammen med Bequia som mine favoritteer sålangt av denne turen. Kanskje Cuba eller Cancun er bedre, vi får se.