Machu Picchu er endelig oppdatert :)

Machu Picchu, Sun Gate er laaangt der borte som du ikke ser. Credits for bildet går til Martin St-Amant og Wikipedia

Da var endelig postene om Machu Picchu lagt ut, holdt på å glemme dem en liten stund. Jeg har tilbakedatert postene så de kommer i riktig rekkefølge, men du kan også finne link til dem under, samt link til en post om de få timene jeg hadde i Lima:

• Walking the mountains to Machu Picchu
• Machu Picchu
• Kort visitt i Lima

Har i tillegg lastet opp et lite album med bilder fra Machu Picchu som du kan se her.

Tilbake i Oslo…

Tilbake i Oslo til en kald Ændals...

Etter over 12 timer fordelt utover to forsinkede fly (fra Fortaleza via Lisboa til Oslo) er jeg omsider tilbake i Oslo. Og da var det kjekt å kunne ta seg en kald Arendalspils slik at jeg får følelsen av å være hjemme om sommeren.

Selv om det er litt antiklimaks, så er det også deilig å komme tilbake til det vante, til senga mi, en god norsk dusj med ordentlig trykk osv. Det har vært 23 dager med mye aktiv ferie, fjellturen mot Machu Picchu tok skikkelig på men var verdt hver dråpe svette og såre bein (bilder og bloggpost om Machu Picchu håper jeg å få ferdig i snart).

Etter sommeren er det sikkert på tide å finne et nytt reiseprosjekt.. Ser at jeg bare har Antarktika igjen av verdens kontinenter, så det ligger og vaker i bakhodet, men det er jo også dertil dyrt… Da er kanskje Afrika mer aktuelt, selv om Mauritius offisielt tilhører Øst-Afrika regionen. Vel… når det blir en ny større tur så regner jeg med at jeg fortsetter bloggingen her.

Nå er det sommer i Norge og det skal som alltid bli deilig. Ser også ut som at godværet jeg pakket ned i sekken i Brasil ikke ble stoppet i sikkerhetssjekken

Brasil – fotball og strender, og bursdag til Stefan

Croco Beach, Fortaleza, Brasil

Hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt var i Sør-Amerika var at en kamerat av meg og Bjørn, Stefan, fylte 30 og vi var invitert; til fest i Brasil… Men å reise verden rundt for bare en bursdag var litt i drøyeste laget (no offense Stefan), så derfor fikk jeg med meg Bjørn på å legge inn et par andre reisemål, slik som Galapagos og Machu Picchu. Anyway, etter Machu Picchu var vi tilbake i Cusco, og etter en kort natts søvn bar det videre til Brasil. Når vi bestilte fly så hadde vi bare et par alternativer, et var å fly helt motsatt vei til til Panama for å bytte fly til Fortaleza. Det ble bare helt galt, så flyet vi valgt tok oss til Sao Paulo. Her skulle vi egentlig ha ca to-tre timer til neste fly gikk videre. Det var også her vi virkelig traff på sør-amerikansk forhold til tid og informasjon. Fem-seks timer senere, lenge uten å vite grunnen til at flyet var forsinket (eller at det faktisk var forsinket), hva som skjedde, flere gate-endringer og tidsendringer, kom vi oss endelig på flyet samtidig som vi håpte at meldingene til Fortaleza nådde fram, om at flyet var forsinket.

Livet er herlig (i Fortaleza)

Det har blitt litt lite blogging i det siste, men det er mest fordi livet er herlig her i Brasil. Etter to uker med aktiviteter, fjellvandring, dyreliv, inka-ruiner og mange opplevelser generelt, er det deilig å sitte på stranda og finne roen. Vel, helt ro blir det jo ikke med alt masete fra strandselgerne.

Jeg vil ikke en gang tenke på vær og vind hjemme, selv om det sikkert nærmer seg sommer og sol. Om noen skal til Brasil/Fortaleza så kan Croco Beach anbefales…

Update…

Er nå på vei til Brasil. Det kommer en post eller to om Machu Picchu snart, men er mye å fordøye, og siden vi ikke har hatt dekning eller strøm under turen så har det vært stille fra min side. Se noen bilder ved å trykke på linken på høyre side (bilder). Har også fikset datoen på postene så de passer mer med “historien”.

Kort visitt i Lima

Ved ankomst Lima var det 8 timer til nytt fly gikk videre til Fortaleza, Brasil, som var vårt siste stoppested på turen i Sør-Amerika for denne gang. Vi tok raskt en taxi inn til byen, bagasjen vår var allerede sjekket inn til Fortaleza heldigvis.Vi rakk egentlig ikke å gjøre så mye på de få timene vi var her, men et par ting ble det.

Bjørn og meg på Larcomar kjøpesenter

Taxien tok meg og Bjørn til Larcomar kjøpesenter, et stort senter i Miraflores distriktet i Lima. Etter å ha kikket høyt og lavt etter Hooters måtte vi gi opp og gikk til Tony Roma’s, en restaurantkjede noe a la TGI Fridays; det var faktisk en TGI Fridays i Larcomar også, som vi så når vi kom hit. På Tony Roma’s spiste vi lunch, før vi gikk ned til TGI Fridays for å sjekke om det var en VM-kamp på TV. Da fikk vi vite at TGI Fridays hadde tatt over lokalene til Hooters. Bummer, vi som var så klare (før lunch) for den store ‘platteren’ med 911 saus (hot!). Jaja.

Machu Picchu

Sun Gate, eneste inngang til Machu Picchu

Siste fjerde og siste dagen var endelig her. Selv om vi ble vekket litt før halv fire (!!) så var det nesten bare blide fjes å se, om enn litt trøtte. Nå var det ikke en gang frokost å få, kun en liten “snack-pack”, men for de fleste var nok det helt greit, vi var jo alle smågira på å komme i vei. Turen fra camp nr tre til Machu Picchu tok omtrent halvannen time. Hele gruppen vår var tidlig i “køen” mot Inka-byen og vi holdt et forholdsvis bra tempo og rakk fram i god tid til å se hele soloppgangen bre seg over Machu Picchu.

Følelsen av å endelig ha nådd Machu Picchu (Sun Gate i første omgang) var til å føle og ta på. Alle var utrolig fornøyde og ingen viste tegn til at vi faktisk hadde slitt oss over fjellet i fire dager.

Siste klatretur for å komme opp til Sun Gate... eller bare spill for kameraet

Etter at de fleste av oss hadde tatt de bildene man ønsket bega vi oss ut på den siste lille halvtimen ned mot selve Machu Picchu (som faktisk ikke ligger høyere enn 2400 m.o.h.). Vel nede viser guiden oss rundt, forteller om de viktigste bygningene og kulturen og til slutt får vi gå omkring som vi selv ønsker. Noe av det som er unikt med Machu Picchu er at dette er den eneste av Inka-byene spanjolene aldri fant i sin tid. Og det var først i 1911 at verden ble oppmerksom på denne inkabyen. 24. juni ble en amerikansk historiker fra Yale tatt med til Machu Picchu av en liten lokal gutt, og startet så en arkeologisk undersøkelse av ruinene. Han kalte byen senere for “The Lost City of the Incas” som også ble tittelen på den første boka han skrev. Du kan lese mer om Machu Picchu på Wikipedia.

Machu Picchu, sett fra Sun Gate

Walking the mountains to Machu Picchu

Bruen hvor Inka-trailen starter. Passkontrollen mm. var til høyre for bildet

Vi blir vekket grytidelig neste morgen i Ollantaytambo, rundt seks en gang. Hvorfor jeg sier grytlig til kl seks aner jeg ikke nå i etterpåklokskapen, for hver dag under Inka Trail måtte vi opp tidligere og tidligere. Men mer om det siden. Vi står altså opp grytidlig, og hele gruppen vår på 15 samt to guider sitter snart i buss på vei mot startpunktet for fjellturen mot Machu Picchu. Punktet er kjent som “82km Marker”. Herifra skal vi gå rundt 40 km opp (og ned) mot Machu Picchu. Vel framme ved 82 km punktet gjenstår det kun diverse formaliteter for å få lov til å begynne å gå – her sjekkes bl.a. passet (!) og at gruppen har en lovlig guide. Uten den ene eller andre kommer man ikke inn.

Ollantaytambo – dagen før Machu Picchu Inca Trail

I dag når jeg stod opp hadde jeg en god time på å pakke før Inka Trail’en, i en ‘duffelbag’ jeg fikk utlevert i går. Her kunne jeg pakke maks seks kilo, og det inkludert sovepose og liggeunderlag! Resten måtte i ryggsekken vi selv må bære. Nå var det bare tøy og utstyr til Inka Trail dagene (4) son skulle være med. Resten ble igjen på hotellet. Utrolig nok veide sekken inn på 5,5kg.

Lunchstedet hadde egne lamaer. Greit å klappe en når man gå dem litt for

Denne dagen skal vi reise til Ollantaytambo, en liten by som ligger 82 km fra der Inka Trail’n starter. Mesteparten av formiddagen går med til transport og et par små stopp for å se noen mindre inka-ruiner og en liten landsby som GAP støtter.

10 minutter før vi ankommer Ollantaytambo stopper vi for å spise lunch. Her er det egentlig bare et valg, og det er buffet, hvor vi får 50% rabatt som GAP kunde. Maten er forsåvidt grei den, men føler meg litt fanget. Det av et par grunner. For det første, når det ikke er noen alternativ meny så lunchen vært inkludert i prisen, noe den ikke vår. For det andre, så var vi bare 10 minutter unna byen hvor vi skal overnatte, med dertil valgmuligheter når det kommer til spisesteder.

I Ollantaytambo liggende forøvrig en større inka-ruin som spanjolene hadde større problemer med å overvinne i sin tid (1532-).

I morgen starter Inca Trail’n, og fire dager med fjellvandring, ca 12000 trappetrinn, 40km vandring, dag to med 1800 høydemeter (ca 1200 opp og så 600m ned). Dette blir ikke akkurat ferie slik mange ser for seg en ferie, men jeg gleder meg.

Tilbake i høyden, Cusco, 3350 moh

Etter et kort opphold i Lima hvor jeg mer eller mindre bare rakk en sen middag på et casio (klarte å motstå fristelsen med å gamble) og en kort spasertur rundt kvartalet var det desverre på tide å få litt søvn, jeg måtte igjen opp umåtelig tidlig for å rekke transporten til flyplassen.

Cusco ligger på 3350 moh og har rundt 500.000 innbyggere. Igjen er jeg i høyere terreng enn det er mulig å komme hjemme i Norge, og det merker jeg. Jeg blir fortere anpusten og en liten hodepine dukket opp et par ganger men forsvant fort.

Plaza del Armas

Dagen i Cusco er viet den vanlige turen rundt i byen for å få med oss det viktigste siden jeg har et stramt skjema på reisen min og i morgen reiser jeg videre til et nytt sted, som også er siste dag med sivilisasjon slik jeg er vant med – Inca Trail mot Machu Picchu.