I (heart) Ho’s

Jeg får vel forklare før noen blir fornærmet T-skjorta er fra restauranten vi spiste på før vi dro fra Quito, Uncle Ho’s. Det var en fortreffelig restaurant med en dose selvironi. Restauranten er vietnaminspirert, og på menyen fant jeg mange drinker med navn som “Me love you long time”, “Napalm in the morning” og “Good morning Vietnam”. I tillegg så var maten god og servicen bra. Anbefales.

Men før vårt siste måltid i Quito på Uncle Ho’s så unnagjorde vi siste del av city walken. Utover en statue av Símon Bolívar, en stor park og diverse bygninger så var det beste med del to av city walken (etter pausen var på “Teaterplassen”) besøket til katedralen Basílica del Voto Nacional hvor vi fikk komme helt opp i klokketornet og bjelletårnet.

Quito city walk

I går kom vi fra 0 moh på Galapagos til Quito, som er 2850 moh for så å ta tok så gondol tett opp til 4100 moh! Sjøgange og høydesyke på en gang. Interessant opplevelse. Sjangling, svimmel og kortpustet på en gang.

Etter det prøvde vi å finne Lonely Planets anbefalinger for restauranter å spise på. Det skulle ikke være lett. En ting at vi gikk rundt og lette uten å følge rådet fra boka om å ta taxi selv om det bare var to kvartal; jeg mener, hallo? to litt store gutter skal det noe til for at vi får trøbbel; men stedene vår jo stengt. Dette på en mandag rundt kl 21. Mandager er altså ikke tingen her i Quito.. Fant tilslutt en meksikansk restaurant og fikk i oss litt mat. Og vi klarte ikke å dy oss når det på menyen stor “Grande Cerveza”. Som oppdaget så bestilt. Og som vi angret. Ble alt for mye mat og drikke. Det bar rett hjem på hotellet etterpå og ta kvelden.

Bilder for Galapagos er på plass

Da er jeg tilbake i Quito og har fått muligheten til å legge til et par bilder til postene fra Galapagos. Bare å åpne postene under.

Galapagos – liten oppsummering

Iguana

Galapagos har vært et interessant besøk. Hele 97% av området som omfatter Galapagos-øyene ble gjort til nasjonalpark i 1959, og turismen begynte så smått på slutten av 1960-tallet. Områdene er sterkt regulert og man får bare gå på små oppmerkede stier slik at omgivelsene blir minst mulig påvirket, og da med guide. Man er også veldig strenge på å ikke innføre eller ta med seg noe til områdene, og mating av dyr er strengt forbudt, til og med noe så uskyldig som å gi dem vann. Dette for at dyrene ikke skal bli avhengige av mennesker.

Galapagos-ørn

Jeg har fått sett det meste jeg kom for å se. De store Galapagos-skilpaddene på land, skilpadder i sjøen, sjøløver, iguana, firfirsler, hai, Galapagos ørn, blue-footed boobies (fugl med blå føtter), albatros, fregattfugl, og en mengde andre fugler og fisker.

Nå er det søndag og med to tredjedeler igjen av ferien forlater vi Galapagos mer eller mindre urørt og setter kursen mot Quito igjen for et døgn for vi begynner på del to av ferien – Inca Trail mot Machu Picchu i Andesfjellene.

Galapagos-besøket går mot slutten

Lørdag morgen våknet vi opp utenfor Isla Santa Fé. Vi har som vanlig forflytter oss i natt til en ny øy. Guiden viser oss rundt og forteller mer om dyrelivet og naturen som overlever de vanskelige omgivelsene. Kveldsturen går til Plata Sur hvor det er en koloni med sjøløver.

Livet er herlig!

Så har desverre min siste dag på Galapagos kommet. Det er søndag (6.juni) og som om vi ikke allerede har stått opp tidlig nok så må vi opp kl 06 i dag. Programmet vært gir oss bare en times besøk på North Seymour øya (nord for Baltra), for en siste sjanse til å se frigattfugler, blue-føtter boobies og sjøløver. Denne øya er nesten et stort stykke fuglerede. Overalt kan man se fugler lage parringslyder, parringsdanser (blue-footed boobies særskilt), fugler som lager reder eller som allerede ruver på eggene sine. Som alltid er det også mange sjøløver her, og for ente gang tar jeg nok “et par bilder” av dem.

Kl 08 er vi tilbake på båten for frokost, før vi settes i land og kjøres til flyplassen.

Swimming with sea lions…

..and tortoises (turtles). Check! Allerede etter dag to her på Galapagos-øyene har jeg rukket å snorkle og bade med sjøløver, sett hai og masse forskjellige fisk i alle farger og former.

Galapagos kjempeskilpadde

Dagene på Galapagos er delt opp i to økter, en morgenøkt og en ettermiddagsøkt. Frokost er som regel kl 07, så det er ingen bønn når mannskapet ringer i den store bjella. Dette er første ferie hvor jeg flere dager har stått opp før kl 07! Er til og med tidligere enn tidspunktet jeg står opp når jeg skal på jobb. Med tanke på hvor varmt det blir og hvor sterk sola er, så er det nok lurt å ha en tidlig økt. Vi er som regel tilbake på båten mellom 10 og 11, etter å ha forlatt den før kl 08. Lunch blir servert rundt kl 12 og vi har så en liten siesta etter lunch før vi drar ut igjen rundt kl 15.

Vi har besøkt minst en ny øy hver dag med både våte og tørre landganger, i tillegg til bading/snorkling. Dag to besøkte vi Isla Floreana, og første tur på land begynte med besøk til ‘Post Office Bay’. Her finner man en tønne som brukes som postkontor, og man trenger ingen frimerker. På 1800-tallet benyttet amerikanske og engelske hvalfangere dette som postkontor. Man puttet brev i tønna samtidig som man tok med seg de brevene som skulle til områdene hvalfangerne skulle innom på veien sin. I dag benyttes det bare av turister, og jeg har selv skrevet et kort til meg selv og lagt det i tønna. Desverre vår det ingen kort som skulle til Oslo, eller Norge for den saks skyld. Det skal bli morsomt å se om kortet mitt noen gang dukker opp i Oslo. Det vår også denne dagen jeg første gang på turen snorklet og badet med sjøløver og skilpadder. På ettermiddagen ble det en våt landgang og etter en tur rundt området på kikk etter flamingoer, uten hell desverre, ble det snorkling på stranda, en strand som forresten som vår grønn, farget av rystelser og silikatavarter av magnesium og jern.

Her er jeg på en av strendene

Båtturen til neste øy på natta ble av den røffe sorten med mye bølger og gynging. Blant annet så falt gardinstanga ned, ryggsekken veltet og selv om jeg følte at jeg lå trygt og godt i overkøya var visstnok Bjørn engstelig for at jeg skulle falle ned…

Blue-footed boobies

Etter den røffe båtturen våknet vi utenfor Isla Española. Etter frokost ble det en tørr landgang og en tur i området. Øya er den sørligste av Galapagos-øyene og hjem for bl.a. ‘blue-footed boobies’, en fugleart med blå føtter som sitt mest karakteristiske trekk. Det gikk ikke lang tid før gruppa hadde fått seg et nytt favorittuttrykk – “We love boobies!”. Forresten et uttrykk man finner på mange ting til salgs som t-skjorter og hater. På ettermiddagen besøkte vi Graner Bay som har en utmerket strand for bading og snorkling.

Ankommet Galapagos

Santa Cruz. Baltra og flyplassen er nord for Santa Cruz

Vi landet på en liten øy, Baltra, i går formiddag på en flyplass som tidligere har vært en amerikansk flybase. Herfra ble vi transportert i en godt overfylt buss til andre siden av øya (ca 10 min) hvor vi måtte ta en fem minutters båttur for å komme til naboøya Santa Cruz. Herfra var det en ny busstur på ca en time (jeg tok meg en blund så det er bare et bra anslag) tvers over øya, ned til Puerto Ayara hvor båten vi skål bo på lå anket opp, M/N Pelicano eller “G1″ som den også ble kalt. Her fikk vi en tomannslugar med eget bad/dusj, så rene luksusen med andre ord

“G1″, M/N Pelicano

Denne ettermiddagen fikk vi en omvisning på Charles Darwin Research Station og fikk se diverse iguaner og skilpadder, inkludert ‘Lonesome George’, en antatt 90 år gammel skilpadder som er den siste av sin art. Det vurderes visstnok kloning som et alternativ for å bringe arten videre. Beslutningen skal gjøres neste år.

Lonesome George

Etter dette fikk vi 50 minutter på egenhånd for utforsking og shopping før vi ble hentet på kaia og kjørt ut til båten hvor en briefing om neste dag foregikk før middag.

Etter middag fikk vi brorparten av folket med oss til byen for å sjekke de lokale vannhullene, før vi tok kvelden rundt kl 23. Mens vi sov seilte båten videre til morgendagens øy, Isla Santa Maria, eller Floreana som den også heter. Alle øyene hR faktisk både to og tre navn, et engelsk, et spansk og et offisielt. Go figure!

Kort stopp i Quito

Fra Caracas fløy vi som kjent til Quito, med en mellomlanding i Bogota, Colombia. Vi landet ganske sent og var ikke ute av flyplassen før over midnatt. Quito er oppmøteby for turen vår til Galapagos-øyene med Gap Adventures. Man får som regel ikke reise rundt på øyene uten offisiell guide og slike ting tar gjerne noen dager å fikse. Derfor anbefales det å fikse/bestille dette i god tid i forveien, gjerne hjemmefra, slik vi gjorde via Kilroy.

Når vi ankom hotellet, som forøvrig var inkludert i pakkeprisen, fikk vi et velkomstbrev med info om avreise kl 0630 neste morgen, så utforsking av Quito utgikk, her måtte det soves litt før avreise. Fem små timer med søvn senere er vi en rask tur innom frokosten på hotellet før det bærer videre til flyplassen vi “nettopp” kom fra.

Det som ikke vår inkludert i prisen var “besøksgebyr” på US $100 som går til bevaring av øyene, samt et transportgebyr på $10. Hvorfor de ikke bare kunne inkludere dette i prisen forblir en gåte. US dollar er forøvrig valutaen i Equador.

Kan også legge til at Quito ligger på 2850 m.o.h. Jeg befant meg altså høyere enn det er mulig å komme hjemme i Norge. Og høyere skal det bli når vi skal gå Inca Trail om en god uke. Da blir det også mange minutter å registrere for konkurransen hjemme (selv om den heter ‘Sykle til jobben’ så teller all trening og aktivitet om noen skulle lure). Høyeste punkt på den turen ligger forøvrig på 4200 m.o.h. Men mer om det siden.

Når dette postes (sitter og skriver på flyet), har vi akkurat ankommet en av øyene og jeg har fått mobildekning igjen, så nå ser jeg fram til sol, bading, og fine natur- og dyreopplevelser på øyene. Vi skal forresten bo på båt hele turen.

Dette blir bra!