Loch Ness & Eilean Donan Castle

Etter frokost på slottet er målet for dagen å komme seg til Fort William. Via Inverness ligger veien mot Fort William langs Loch Ness (‘Loch’ betyr innsjø), slik at det burde bli noen fine muligheter til å ta noen bilder av Loch Ness, men kanskje vanskelig å finne sjømonsteret.. tiden vil vise.

Loch Ness Experience

Omtrent halvveis langs Loch Ness ligger et lite sted som heter Drumnadrochit. Her fikk jeg med meg Loch Ness Experience på Loch Ness Center. Her fikk jeg historien fra starten i 1930-årene hvor sjømonsteret visstnok skal ha blitt sett første gang, og flere søk etter ‘Nessie’ i flere perioder, til det siste store i 1980-årene med sonar/echolodd. Det ble også regnet ut fiskemengde og fakta er at det faktisk ikke er nok fisk til å gi føde til en ‘Nessie’.

Urquhart Castle ruiner og Loch Ness i bakgrunnen

Rett utenfor Drumnadrochit ligger ruinene etter Urquhart Castle. Dette slottet har blitt revet og bygget opp og revet og bygget opp utallige ganger gjennom historien. Uten å gå inn på den komplekse historien til Skottland og Urquhart, så er hele området et ypperlig område å ta bilder av, inkl Loch Ness.

På tide å smake på Haggis og besøke whisky destillerier

Kvelden i Aberdeen begynte som tidligere nevnt med Angus Beef. Etter middagen var det selvfølgelig tid for litt mer whisky-smaking og den første baren jeg var innom hadde ikke det store utvalget, men barpersonalet var veldig behjelpelig med å vise meg i riktig retning på en bar som hadde mye utvalg; The Grill. The Grill var en liten var langs hovedgata med et ganske så anonymt ytre som jeg sansynligvis aldri hadde funnet, eller gått inn til, dersom jeg ikke så spesifikt etter stedet. Inne var hele langveggen full av whisky i alle aldre og jeg fikk sågar smakt meg igjennom en fire fem seks nye whiskymerker/årganger.

Granittbyen Aberdeen

Aberdeen er virkelig en granittby som det snakkes om. Bygning etter bygning etter bygning er bygget i sølvaktig grå granitt. I tillegg til å være kjent for granittbyggestenene, så er Aberdeen også oljehovedstaden i nord-øst, noe som har ført prisene opp mot London- og Edinburgh-nivå. Ikke at jeg merket alt for mye til dette. Middagen va en tanke dyr relativt sett, ikke langt fra en grei norsk restaurant, men ellers så skal jeg ikke klage på prisene på drikke. En whisky til rundt 30 kroner er jo ikke noe å kjimse av, selv om jeg andre steder har fått både en whisky og en øl for under 40 kroner tilsammen.

Ingen Crocodile i Dundee, men mange slott i Skottland

Våkner nok en gang i godt tid før alarmen skal ringe, og etter et par forsøk på å sove lengre står jeg opp og pakker sakene mine. Planen er å kjøre opp til Dundee Law Hill, en høyde i Dundee med utsikt over hele området, samt sjekke ut polarekspedisjonsbåten RRS Discovery og litt av historien rundt den.

Dundee virket for meg som en kjedelig by, selv om det i norske øyne er en relativt stor by med med 144.000 innbyggere. Inntrykket jeg fikk fra jenta i resepsjonen på hostellet var også at det var relativt dødt og stille på hverdagene. Prøvde også å få meg frokost på KFC, men de åpnet ikke før kl 10. Så begge utfluktene i Dundee blir besøkt på tom mage.

Meg ved Dundee Law Hill - Elven Firth of Tay i bakgrunnen

Tay Rail Bridge - over 3,2km lang over elven Firth of Tay

På tide å løse gåten(e) i Rosslyn Chapel?

Ca 12km sør for Edinburgh sentrum ligger Rosslyn Chapel, meste kjent for de fleste fra filen “Da Vinci-koden”. Klokken var rundt 14:30 da jeg kjørte fra Edinburg mot Rosslyn Chapel. Jeg måtte jo benytte sjangsen når jeg først var her, så interessert i film som jeg er. Med GPSen på fant jeg lett fram.

Rosslyn Chapel

Green Man i Rosslyn Chapel

Rosslyn Chapel er en liten bygning, og selv om den ser enkel ut på utsiden er den spektakulær og veldig detaljert på innsiden. Bygningen ble faktisk aldri bygget ferdig, og er under halvparten av det som var opprinnelig planlagt. Inne i bygningen er det mange detaljer å legge merke til, og noen av de mest kjente er Lucifer, den falne englen, som henger opp ned og de grønne menn, som hedenske symbol for vår, fruktbarhet og gjenfødelse.

Stirling Castle

Når jeg sneik meg inn.. kom ikke lengre.. skulle vært igjennom gate'n her...

Edinburgh – til slutt

Flyet til Edinburgh går fra Manchester kl 17, og siden jeg måtte sjekke ut innen kl 12 fant jeg ut at jeg like gjerne tar toget til Manchester først som sist. Ingen grunn til å dasse rundt i Liverpool med bagasje. Så etter en enkel frokost på en slitent restaurant “Me Mom’s” i nærheten bar det videre til Manchester. “Me Mom’s” skal få et bonuspoeng for mange signerte Liverpool effekter og bilder.

Med et togsett jeg skulle tro var importert fra Nelaug-banen ankom jeg Manchester rundt sen lunchtid. Nelaug-banen for de som ikke kjenner den, er tog-ruta fra Arendal til Nelaug, tilbringertjeneste for Sørlandsbanen. Denne strekningen trafikkeres av et slitent gammelt lokaltog fra Oslo, som bråker og skraller hele veien, og fortsatt med merkelapper om lokaltogruter for Oslo, månedskort osv. Skulle klare å komme meg nesten helt fram til sentrum med dette toget, hadde det bare ikke vært for at jeg gikk av en stasjon for tidlig. Men der hvor Oslo og de fleste andre byer feiler, så har Manchester gratis bybusser som kjører rundt hele sentrum (tre linjer). Så det var bare å hoppe på så var jeg i sentrum.

Sapporo Teppanyaki

Tar en dobbel espresso på første og nærmeste kaffebar og føler sulten begyner å ta over. Jeg gjør et par søk etter gode restauranter og kommer over Sapporo Teppanyaki, lokalisert i Liverpool Rd av alle steder Kun få minutter unna setter jeg kursen for en god lunch. Stedet er nesten tomt på denne tiden så det var ikke noe problem å få bord. Siden jeg er usikker på hvor lang tid dette vil ta går jeg for ‘Express Lunch Menu’ og velger sushi til forrett og sirloin (ytrefillet) til hovedrett. Blir litt oppgitt et par sekunder da jeg ser kokken slenger på et stort stykke laks på stekeflata. Men etter å ha studert fiskestykket litt bestemmer jeg meg for at det går bra, fisken ser veldig bra ut. Og det var den. Meget utsøkt. Mens jeg sitter og spiser sjekker jeg klokka. En følelse av Lima “all over again” dukker opp. I Lima satt jeg og Bjørn og koste oss skikkelig på en meget bra restaurant inntil vi nesten mista tida og rakk akkurat flyet i siste liten, der taxien kjører inn på flyplassen just in time. Jeg får restauranten til å bestille en taxi til meg. Tar ingen sjangser da det er et lavprisselskap jeg skal fly med. Ankommer faktisk i “god tid”, nesten en time før avreise. Eller det var det jeg trodde…